- 11 v. < துணி-. cf.tuṇḍ. [T. tuṇḍintcu.] tr. 1. [K. tuṇḍisu, M.tuṇṭikka.] To cut, sever; வெட்டுதல். இருபதமு மழுவாற் றுண்டித்து (சேதுபு. கடவு. 12). 2. To tearup; கிழித்தல். (W.) 3. To divide, separate; பிரித்தல். அவனை அக்கூட்டத்தினின்று துண்டித்துவிட்டார். 4. To cut short one's words, speak infew words; சுருக்கிப் பேசுதல். அவன் துண்டித்துப் பேசுகிறான். (W.) 5. To dispute, disprove; மறுத்தல். (W.) 6. To rebuke sharply;கண்டித்தல்.--intr. 1. To be cut off, detached,broken; வெட்டுண்ணுதல். 2. To swell, as theskin from a bite; கடித்த புண் வீங்குதல். (J.) 3.To be strict, severe; கண்டிப்பாதல். துண்டித்துக்கேட்டான்.
|